Shopping & Shampanje

Hah.
Hjemme fra en fantastisk tur. Roma er en fantastisk by. Italia er et unikt land, og italienere har vakre øyne. La oss bare få påpeke at alder ikke spiller noen rolle, de aller fleste er litt inpåslitne uansett. Men ingen skal komme her og si at de ikke har vakre, brune øyne, og vet å sjarmere… :)

Søndag tilbrakte vi fire timer på Kastrup Flyplass….øl??! Og da vi kom fram til Fiuminico Aeroroporto Roma, fikk vi beskjed om at bagasjen var borte. Hvor den var? Nei, det kunne de ikke fortelle oss…typisk. Hotel Dina var derimot mye bedre enn der vi bodde i fjor, og stemningen var overraskende bra, da vi tråkka rundt i Foro Romano på mandagen. Ting kunne ikke vært bedre, med lettere skydekke og ca 17 grader. Flott dag, med flotte ting å se jeg elsker nok Roma litt. Dessverre lå kameraet mitt i kofferten, men med reisefølge som Anine, så blir det nok litt bilder på meg etterhvert allikevel.
Bagasjen vår lå på hotellet og ventet da vi kom tilbake, og etter dusj og rene klær, fant vi et trivelig tilholdssted rett over veien. Trivelige italienske signores er gull verdt!! God øl og!! :)
Tirsdagen var en rolig dag. Vi gikk litt hit og dit, endte opp på Piazza Navona, og traff et par servitører som hardnakket krevde å få lære “vakker” og “kyss” på norsk…javel…etterpå overhørte vi han spørre resten av gjestene om de var “Norvega?!” haha…
Onsdag var vi i Pricilla-katakombene og testet klaustrofobien vår…det var en stressende greie, og tanken på at gangene hadde rommet 40.000 lik - ikke så kult, men alle overlevde. Etterpå var vi og så Fontana di Trevi, som jeg elsker over mye annet. Ord kan rett og slett ikke beskrive det. Vi avsluttet dagen på en koselig gaterestaurant ved Castrl di Angelo, der vi rett og slett hadde det koseligere i fjor. Sorry folkens. Kvelden endte rett over veien for hotellet. Tilbake til gode venner!
Torsdag var vatikansagen. Og vi liker ikke vatikanet. Vi så sixtinske i år som i fjor, og vi dreit i Petrskirken i år som i fjor lei av kø! Lei!!!
Uendelig trivelig avslutningsmiddag, men ikke helt samme ånden over det, som i fjor. Vennene våre hadde venta på oss…men fem servitører og tre norske jenter…trukke det, så vi tok kvelden i steden. Nå er vi hjemme, etter løping på Gardermoen, og her ligger Anine og leser gloser på italiensk.
Norge er et kaldt land!!!!!
(bilder kommer…)

…I suck at life. Yadda…det går som regel over! …i morra reiser jeg heldigvis vekk, så får jeg noe annet å tenke på. Savner alltid noen. Uansett hvor jeg er, eller hva jeg gjør. And I suck at life. Ens of story. :)

Å blogge på iPod’en er rett og slett ikke bare-bare…men jeg gjør det jo allikevel, fordi jeg må…jeg tror vi kan kalle det bloggavhengighet…og gjett hva? - her er alle muligheter åpne, så lenge vi har trådløst internett er det INGENTING som kan hindre meg. Så…nå krysses fingre og tær for hotell med trådløst internet her. (I wish!!)
Senga til Anine er supergod, og da kan man jo bare håpe at hotellsengene er halvparten så bra…jeje. Det er ihvertfall varmere der enn her. Stavanger er og blir bra, men det er bikkjekaldt og regner sidelengs..akkurat som vi liker det (selv om savnet etter drømmegummistøvlene er STORT!!) Jeg kjøpte meg vinterstøvler i dag, men de må nok pent vente på kaldere tider, eller på tørre østlands-høstdager..livet er fint! =)
I dag har jeg drukket kaffe med både Malin og Charlotte, så da er jeg almost happy. Kaffen i dag var übergod, men det sier seg vel sjøl når det var Monica som lagde den! - yndlingskaffedama mi! =)
Til en siste opplysning: søstrene grend burde vært en obligatorisk butikk i ALLE norske byer, med respekt for seg selv! (les: Fredrikstad - minst!) =)

Nå reiser jeg til Stavanger. Søndag reiser jeg sørover.
Bajjbajj. Det er på tide for trekkfuglene å komme tilbake.
Snakkes.

For den som måtte lure.

Jeg har sittet en stund og sett på bilder. Noen av “menneskene mine” har vært på roadtrip til Stavanger i helga som var. Jeg fikk spørsmål om jeg ville være med, men innså at det ikke gikk. Fornuftig som jeg er. Jeg har jo virkelig ikke hverken penger til å reise sånn hele tiden, i og med jeg reiser dit nå på fredag, eller samvittighet til å overlate hesten til hestepasser helga før jeg skal reise vekk i ti dager. *huff*

Jeg innser mens jeg sitter og ser på bildene, at jeg savner stedet. Jeg savner å gå tur langs Breiavatnet, og se på svanene, savner å sitte i kroken på Steam og se på livet. Se på alle menneskene som skal ta bussen til jobb, og hjem fra jobb. Gå innom venninnene mine på jobb, og bare henge. Jeg savner vind med regn i kastene. Jeg savner å kjenne på at det regner ute, så da blir jeg inne.
Jeg savner at jeg kan sende melding til naboen og gå tur og rote meg bort i nabolaget, eller bare dele en flaske rødvin isteden. Jeg savner å gå sju minutter til verdens beste kaffejenter, som lager verdens beste kaffe. Og jeg kjenner at jeg - sitter her i Sarpsborg, og har akkurat den samme følelsen som jeg hadde da jeg satt i Stavanger i mars, og ønska meg hit. Merkelig? Ja. Sant? Ja.
Jeg sitter og ser på bilder av Solastranda, og drømmer om den siste turen jeg hadde på vestlandsstrand. Jeg vet det ikke blir tid til sånn tur denne gangen, men kanskje neste gang. Jeg savner lukta av saltvann, og vinden i håret. Folk her klager over mild bris, og sier de blir matte av “ALL DENNE VINDEN”, og jeg blir matt av dem. Dette er ikke vind. Dette er luft. Jeg savner vinden i Stavanger.

Jeg sitter og ser på bilder av menneskene mine, og innser at jeg alltid kommer til å savne noen. Uansett hvor i verden jeg befinner meg. Men når jeg tenker meg om, så er det lenge siden jeg kom til den konklusjonen. Jeg ønsker meg fortsatt en RETT vei mellom Sarpsborg og Stavanger. Og med rett mener jeg ingen oppover- og nedover-bakker, ingen svinger, og ingen overanger som kan bli stengt på grunn av dårlig vær. Jeg ønsker meg i samme slengen en buss, som er billig, og som kjører hele denne strekningen i ca 80km/t. Jeg ønsker meg det like mye nå, som jeg gjorde i januar. Dog kasnkje av litt andre grunner. Jeg savner menneskene mine, men denne gangen er det de på vestlandet jeg savner.

Sånn er det bare. Følelsen ER akkurat den samme.