Hva som gjelder? Ping til Virrvarr og si at du er med på konkurransen, og skriv et blogginnlegg om hvorfor akkurat du (jeg) skal vinne/fortjener å bli bloggtegneseriefigur.

Vel, den saken er grei: Jeg har norsk bloggosfære mest egnede nese – gode tegnere leter etter særtrekk i ansiktet til folk, og nesa mi er det ingen som slår.

En annen grunn: At jeg faktisk avslutter det strålende bloggeåret 2008 med å skrive om akkurat dette. Den skal bli vanskelig å slå, Virrvarr? Jeg er i hvertfall med nå!

Det beste er det godes fiende.

Thomas Hylland Eriksen innfører i boken “Øyeblikkets tyrrani” begrepet “stabling”. Stabling er den bunken av papirer som skulle vært sortert, men som ikke blir det. Dårlig omformulert er stabling

å ha tolv oppgaver som man utfører godt. Når du tar på deg den trettende, vil ikke bare den siste bli en oppgave for mye, men de tolv andre vil bli utøfrt dårligere.

Boken til Hylland Eriksen har blitt en slags bibel for meg, og bør stå på den obligatoriske leselista til alle som har blitt fanget i edderkoppvevet til det postmoderne world wide vev-mennesket. Vær dog oppmerksom på at Hylland Eriksen skriver som han snakker – det skjer på utpust og innpust. Boken ble skrevet i 2000, og beskriver framsynt om ting som de fleste av oss ikke visste så mye om den gang, men som vi tar for gitt i dag uten kanskje å reflektere så mye over hva det gjør med oss. Eller kanskje ikke tar for gitt da – i hvertfall ikke en viss bibliotekar i Bergen… (Takk for at du viste oss den, Spindellett). Men alle oss andre.

Til saken: Faren med de mange prosjekter er at de gode prosjekter blir til middelmådige prosjekter, og de middelmådige forsvinner i haugen av muligheter. Du vet, de geniale blant oss ender på asyl, de middelmådige blir statsledere.

Jeg brukte en del tid i går på fotobloggen min. Foto har blitt en ny “lease of life”. Jeg har alltid likt å ta bilder, men nå er det mer enn et tidsfordriv. Dermed altså fotoblogg i tillegg til billedgalleri og tusenvis av bilder på datamaskinen. En god stund har fotobloggen trengt en overhaling. I går fikk den det. Så nå står igjen det å faktisk bruke den til det den skulle brukes til: Å legge ut de bildene jeg våger å vise verden uten at følelsene mine blir tråkket på. Jeg kan også jobbe litt mer med fotogalleriet som jeg har sammen med Ståle. Og gå gjennom bildene på dataen igjen for å bruke de til noe nyttig. Slik at jeg kan konsentrere meg om å ta litt flere bilder. Som jeg kan bruke til å lage en årskalender, i tillegg til å legge ut en oppsummering av året med tolv bilder – en fra hver måned. Men jeg må lese meg opp på fototeori også. De fire bøkene jeg har stående i tillegg til læreboken jeg hadde tenkt å la elevene bruke, dvs. de to om komposisjon, den ene om lyssetting, og Martin Evenings Photoshop for fotografer-bok.

Men foto er jo bare en liten del av livet. Bloggen har tatt av. Stadig flere besøkende, endelig har jeg landet på et design som fungerer og som jeg ikke kommer til å røre med det første (nei, med det andre hører jeg Ståle si der han sitter med sine blogger, blant annet den fantastiske Skrift, som får alt for få lesere i forhold til verdien). Folk leser det jeg skriver, og noen er på fast besøk, mine bloggevenner. Bloggevenner er nytt for 2008, det har jeg ikke opplevd før, og de fortjener oppfølging. Så en del av tiden går med til å besøke mine venners blogger og legge igjen kommentarer hos de. I tillegg til at jeg skriver selv … eller skriver: Jeg vil skrive, men det blir ikke så ofte som jeg har planer om.

Jeg leser visst to bøker samtidig.(Akkurat nå holder jeg på med tre, siden jeg ikke finner den som jeg egentlig leser. Den ligger i en haug et eller annet sted, og jeg ergrer meg over at jeg ikke klarer finne den). Jeg holder meg selvsagt oppdatert om ting verd å oppdatere seg på gjennom tidsskrifter: American Photo, The Atlantic, POP Photo, National Geographic Traveller, WIRED, for å nevne noen Selvsagt leser jeg alt sammen i hver utgave.

Jeg har faktisk klart å se hver eneste Arsenal-kamp i høst (med unntak av bortekampen mot Porto og Carling Cup-kampen mot Burnley, men den ene var uten betydning, og den andre snakker vi ikke om). I tillegg til å ha sett Sesong 4 av 24, Sesong 1 og 2 av Heroes, vært mer bevisst på å se fjernsyn enn tidligere og bruke mindre tid på dataen.

Jeg tenkte jeg bare skulle nevne det. Det blir mange tanker i hodet. Og dette var bare de personlige prosjektene – og da har jeg ikke nevnt ryddeprosjektet, bokprosjektet, turprosjektene, før vi nå går over på de tingene jeg holder mest på med til daglig. Jobbprosjektene… For med så lite fritid som jeg har, er det jo jobbprosjektene som virkelig stabler seg opp.

Kanskje jeg bare skal la de ligge akkurat nå…?

Denne gangen til Zambia, Botswana og Sør-Afrika. Det kan virke mer imponerende enn det faktisk er. Du rekker ikke over mye på fjorten dager. Selve reisen stjeler fire dager. Opp, ned, ned, opp, fram og tilbake. Skal du til et annet kontinent, så krever det både reiser, overganger og tilpasninger. I praksis betyr det at det bare blir smakebiter, og Sør-Afrika blir bare en bro-overgang, selv om vi får tid til å besøke både Soweto og Apartheid-museet i Johannesburg på de to nettene vi skal bo i Egoli/joburg/Jozi/Johannesburg. Kjært barn har mange navn. Vi kommer stort sett til å oppholde oss i Livingstone og sovne til lyden av Musi-O-Tunya, med overnattingsturer til Makomba i Southern Province og Chobe Nasjonalpark i Botswana. Det høres bra ut, men det er ikke så mye man rekker.

Siden sist har det skjedd en del i Afrika.

• Valget i Kenya i desember skapte en kristesituasjon landet ikke har vært vitne til siden frigjøringen. Den er stort sett løst nå, og ting går igjen nokså normalt.
• Zimbabwe har gjennomført valg, med samme resultat som Kenya. Mugabe tapte valget men tilkjempet seg makten. Men det har vært stille omkring menneskerettighetsbrudd i landet. Man har enda ikke funnet en løsning på maktfordelingen mellom sittende Mugabe og valgets egentlige vinner, tiltredende statsminister Morgan Swangirai. Siste nytt fra landet med en innflasjon som måles med 19 nuller er at man seriøst diskuterer muligheten for å dele landet i to regioner: Masjona og Matabele etter landets to store stammer.
• Sør-Afrika har sparket sin sittende president. Dvs. partiet hans sparket Thabo Mbeki, og ingen er i stand til å huske navnet på interimpresidenten. Mange beskylder ANC for å misbruke sin posisjon. Mange av de som satt i Mbekis regjering har brutt med ANC og startet sitt eget politiske parti. I mellomtiden posisjonerer Jakob Zuma seg for å verta makten i landet ved neste valg. Mange sier: Søren også, selv i Sør-Afrika. Andre ser dette som et sunnhetstegn for et demokrati der ANC hadde tilrevet seg en unødvendig stor plass.
• På veien ned flyr vi over Kongo. Verden har oppdaget at vår tids største tragedie utspiller seg i dette ressursrike landet akkurat nå. Ingen steder i verden blir flere mennesker skadet, voldtatt og drept enn i de vakre områdene rundt Kivu-sjøen på grensen mot Rwanda, Burundi og Uganda. Man hevder at det er bølgene etter folkemordet i Rwanda som fremdeles slår innover regionen, og at de nå ikke kan holdes igjen.”Verden har oppdaget..” Denne konflikten har pågått siden 1994, og er et resultat av flere faktorer: Kampen om naturrressurser, etterdønningene etter konflikten mellom tutsier og hutuer, samt de nesten umulige forsøkene på å reise seg etter Mobutus vanstyre i et av verdens minst framkommelige land.
• I Darfur, Tchad og SAR er tingene slik de har vært i noen år. Det samme gjelder i Somalia. Ingen tegn til forbedringer.

To bøker om et par av de største tragediene benytter begge betegnelsen “Devil” i tittelen. Romeo Dallaires Shake Hands with the Devil er en beskrivelse av folkemordet i Rwanda. Brian Steidle skriver fra Darfur boken The Devil came on Horseback. Har djevelen slått seg ned i Afrika?Skal man følge tradisjonene fra vestlig misjonsvirksomhet, og ta dagens nyhetsbilde alvorlig, så kan det virke sånn.

Men sannheten er kanskje en helt annen? Det går mye bedre i Afrika. 18 land har innført demokrati de siste ti årene, det foregår en økonomisk vekst (eller har gjort) i en del afrikanske land som bare det fins maken til i Kina. Det fins mennesker som ser på Afrika som den verdensdelen med størst vekstpotensiale. Som en skribent sa det: Det fins 900 millioner potensielle forbrukere på det afrikanske kontinentet.

Nød lærer naken kvinne å spinne. Initiativ og innovativitet flommer over bak mediabildet. Gjennomsiktighet og moderne teknologi er med på å bidra til politiske institusjoner i Afrika ikke lenger tørr gjøre som de vil – i fare for å miste ansikt og posisjon. Se hva som skjedde med Kibaki og Odinga i Kenya. Mugabe i Zimbabwe…

De som rammers minst av den globale finanskrisen er de som ikke er en del av den. Flesteparten av disse bor i Afrika…

Ingen steder i verden vokser turismen mer enn i Afrika. Mosambik. Angola, Kenya, Zambia er eldoradoer for mennesker som vil se verden på nytt.

Og så videre.

Turen går til Afrika igjen. Det meste er sikkert likt det som var i fjor. Men som de afrikanske vindene blåser gode nyheter mot oss. Det er bare å lytte på de rette stedene:

White African • African Loft • My Heart’s in Accra • AfriGadget

Jeg drar nå hvertfall, og satser på å fortelle om det jeg ser.

View Larger Map

Som nevnt, i dag er det Blog Action Day. For å vise at dette er noe som engasjerer, lager jeg her ei liste over blogginnlegg om temaet som jeg kommer over i løpet av dagen. Kilder er Bloggrevyen, RSS-feeds og tilfeldige blogger jeg kommer over. Skriver du om temaet i dag, men ikke står på lista mi? Legg igjen en kommentar, og jeg skal få deg med!

Sist oppdatert 16. oktober kl. 18:15

Vindstille: Mikrofinans mot fattigdom
Junkfood Junkie: Fattigdom i Norge – fremdeles tabu 
Laila: Fattigdom i Norge
Jan Ivar Vik: Life is no game
Tanketom: Alle monner gjer ein stor å
Revolusjonært roteloft: Blog Action Day! La oss snakke om fattigdom
Tor Amundsen: Finanskrisedikt
Avil: A4-livskompetanse (via Vibeke)
Hildring: Blog Action Day: Stand up! 
Graylady: Fattigdom 
Tors blogg: Fattigdom
Randi: Rik eller fattig…
Idas tanketank: Fattigdom
Cato Halleraker: Blog Action Day 08
Problematisk: Blog Action Day ‘08: Fattigdom
GCI Communiques: blog action day 2008 – join us today
Ting jeg tenker på: Vil ikke være fattig
Lothiane: Fattigdom i Bloggeland
Giktbloggen: Kreftmedisinen innabords. Og litt om fattigdom.
Psykisk: Diagnose: Fattigdom
White Zulu: Poverty (Mitt eget bidrag)
Majann: Blog Action Day – Fattigdom..på mange plan?
Ting jeg tenker på: Vil ikke være fattig
Whales are hotels: Blog action day ’08
Aleksander: Trade, not aid
Sann i Oslo: Blog Action Day
Thoughts of a Viking: Blog Action Day ’08
Tankespeil: Blog Action Day ’08
Distand Daily: O fim da pobreza está nas suas mãos blog action day (portugisisk tekst)
Kamilla K: BLOG ACTION DAY 2008
Rescue Me: Flere artikler…?
Good Indeed: Blog Action Day
Rabbagast: Blog Action Day: Tre som behøver hjelp
I fell from the Moon: Technology against Poverty
My Opera: Blog Action Day today
Syltegeek: Blog Action Day – Skaff deg et liv
Indregaard: Fattigdom

I tillegg er det flere som har registrert seg, men uten å ha skrevet noe.

Du kan jo forsåvidt svare på denne undersøkelsen:

En liten utfordring og påminnelse på morrakvisten. I dag er det Blog Action Day . Jeg skrev om dette forrige uke, så det er ingen grunn til å gjenta det jeg skrev da. Men utfordringen er herved gitt, og jeg minner om at temaet for årets Blog Actin Day er Fattigdom.

På samme måte som 24 Nairobi prøver å vise den kenyanske hovedstaden fra innbyggernes synsvinkel, har BBC både en ukentlig og en daglig serie som de kaller Africa in pictures . Her oppfordrer de lesere fra hele Afrika å sende inn sine bilder fra uken som gikk. Enda et eksempel på den gode tanken at er vi virkelig interessert i folk, så vil vi høre deres egne historier, ikke fortelle de for dem.

Facimilie fra BBC sitt nettsted, bilder fra Afrika denne uken.

AfriGadget, en av en rekke svært interessante og oppegående bloggere med Afrika som boltreplass, skriver i dag om kolobusapene på Kenyakysten. På grunn av høy trafikk er denne sjeldne apetypen i fare for å bli utryddet. Så hva gjør man? Jo. i stedet for å tvinne tummer og si ai ai a, mens man ser den ene apen etter den andre forsvinne på vei mot utryddelse under diverse bilhjul på de farefulle og trafikkerte kystveiene, tar man alt man finner av tau og bygger taubroer over veiene.

Derfor skal du ikke bli overrasket hvis du plutselig ser noen hvite og blåsvarte småkryp svinge seg midt over veien uten et tre eller noe annet å holde seg fast i neste gang du kjører langs Diani Beach. Med en enkel ide og tiltakslyst klarer man å motarbeide utryddelsen av disse morsomme dyrene.

Ideen har også spredd seg til Zanzibar, der man har prøvd å redde en annen aperase på samme måte – desverre med mindre hell, siden de zanzibarske apene ikke er så kjappe i svingene som kolobuskompisene på fastlandet. Også i Australia har man prøvd ut metoden, men her for å redde enfolidge koalabjørner, som tror at australsk asfalt er plassert der for å at man kan leke på den.

All ære til afrikansk drivkraft!

Bilder og mer informasjon på sidene til AfriGadget.

For nesten nøyaktig ett år siden skrev jeg for første gang om Blog Action Day, en skrivefest for engasjerte bloggere. som går av stabelen 15. oktober hvert år. Hensikten med BAD er i følge deres egen side:

… an annual nonprofit event that aims to unite the world’s bloggers, podcasters and videocasters, to post about the same issue on the same day. Our aim is to raise awareness and trigger a global discussion.

Nå er det altså tid for Blog Action Day igjen, og temaet denne gangen er “Fattigdom”.

Av og til etterlyser man bloggens hensikt og samfunnsrolle, men her har vi et godt eksempel på at det i det minste fins en vilje til å være med på å sette dagsorden, eller i hvertfall kommentere dagens orden. I 2007 hadde 15700 blogger registrert seg og skrev om den globale miljøutfordringen. Og med det nedslagsfeltet disse bloggene hadde verden rundt, er det ikke feil å anta at flere millioner ble utfordret – enten direkte gjennom bloggene, eller gjennom omtale i tradisjonelle media som BBC og Reuters.

Det man altså ønsker, er én dag der verdens bloggere setter sitt vanlige tema på pause, og skriver om et felles tema.

I skrivende øyeblikk er 5288 blogger registrert med en lesekrets på antatte 11,282,296 lesere. Og dermed er utfordringen gitt. Registrer bloggen din, spre meldingen videre på din blogg, og vær med på å vise at de norske bloggerlandsbyene kan heve blikket ut over sine egne åkrer, og i stedet bli med på en gedigen idé- og samtaledugnad. Om temaet skriver Blog Action Day:

In 2008, the Blog Action Day theme is Poverty. Bloggers are free to interpret this as they see fit. We invite bloggers to examine poverty from their own blog topics and perspectives, to look at it from the macro and micro, as a global condition and a local issue, and to bring their own ideas, views and opinions on the subject.

Til slutt: I år har jeg lyst til at alle vi nordmenn som engasjerer oss i dette også kan ha som mål å gjøre dette til en mediasak. Aviser som VG, Dagbladet og de store regionalavisene har forsøkt å kuppe bloggingen som fenomen. Nå har vi anledning til å presentere en felles sak som i det minste fortjener omtale på deres respektive nettsider.

Let’s Go!

Et hjem uten en skikkelig bokhylle er ikke et hjem. Hva er fordelene? Rask tilgang

Ulempene: Gå i butikken, snuse osv.

men kanskje det er en forandring som tvinger seg fram? Jeg var veldig skeptisk til musikk på MP3-spillere, og kunne ikke forstå behovet for … I dag er det primærmåten min å høre på musikk på. Jeg bruker nesten aldri cd-spilleren lenger, men opplever musikken enten på Maen min eller gjennom min iTouch. Likevel kjøper jeg all musikken, og av de 6006 musikkfilene jeg har liggende på dataen, så er 420 rene digitale versjoner, og en del av de er dubletter av CD-versjoner som jeg har kjøpt etterpå.

For de som bruker bibliotek er jo kanskje dette ikke et stort problem, men noen erfaringer fra besøk i diverse bokhandler i sommer gir meg en viss bekymring.

Alle de samme bøkene. Tilgang til boktekstene vil bli langt større, og antageligvis mye rimeligere eller faktisk til og med gratis. Men antall bøker som blir trykket i papirutgaver vil ventelig stupe, på samme måte som antall CD-plater. Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne papirutgaver av en såpass glimrende forfatter som ¨å midten av 90-tallet var vilt tilgjengelig i bokhandler både i Norge og Engaland, Gavin Young.

Samtidig var de gamle platene til en artist som Neil Diamond å finne på flere platebutikker i Stavanger. Men nå kan du få kjøpt gamle greier som Stones, diamonds, osv verken i plateforretninger eller online hos f.eks. Amazon eller Play. Alle sangene kan lastes ned på iTunes, men det er likevel ikke helt det samme.

Kommer lesevanene mine til å forandre seg på samme måte?

Jeg ser for meg løsningen: Jeg laster ned den digitale versjonen av en bok, scroller ned etterhvert som jeg har behov. Jeg backpacker gjennom Asia, og i stedet for å ha med meg Rough Guide to Himalaya, PauL Theroux travelling the hinterbushland og Graham Greenes, Crisis at the top of the Mount, som alle sammen tar stor plass, ligger alt sammen som ei digital fil på min lille Amazon-bok.

Hjemme ligger papiroriginalen som jeg kan snuse på og hente fram fra veggen. Men med meg i en eller annen lomme har jeg altså

Jeg ser altså poenget. Men det er ikke det samme å scrolle endover en skjerm og rifle gjennom en bok og kjenne papirstøvet slå meg i ansiktet, forfatterens bilde på baksiden og blurberiet somforteller hvor høyt anmeldere og kjendiser likte En Winter på Månen.

Det er jo sånn jeg leser alt annet nå for tiden. E-posten min går gjennom iTouchen, RSS-meldinger og avisen går samme veien, så nå er det nesten bare boka igjen.

Jeg har testet det ut selv. Med en iPod Touch er det nemlig mulig å

Hvordan ser leseframtiden ut?

Enda litt klikking på linker viser at det er Esquil som på Rølerbloggen sin arrangerer Den Gyldne Q. Det gjør meg ekstra fornøyd, for Esquil er en fyr som forstår seg på bloggerland.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Jasså, du er her enda? Skulle ikke du vært over på Den Gyldne Q for å gi en stemme på bloggen min?