Graph Paper Press - amerikansk fotobloggløsning med norsk språkdrakt. Screengrab fra www.graphpaperpress.com

Er du på utkikk etter nytt design til fotobloggen din, eller til din grafikkbaserte blogg i det hele tatt? Eller kanskje liker du designet på bloggen min?

Jeg vet hvordan det fungerer? Du blogger, men blir aldri fornøyd med designet, og bruker minst like mye tid på å fikle med innstillinger og grafiske snurrepiperier som på å gjøre det du faktisk hadde tenkt å gjøre – skrive eller vise fram bildene dine for verden.

Det er ikke helt enkelt det der. Spesielt på fotoblogger er det jo viktig at bildene vises fram på en god måte, og alle de tusenvis av themes som fins for WordPress framstår som mer forvirrende enn forløsende i forhold til å markedsføre dine kreative evner.

Jeg har ikke løsningen for deg, men jeg vil likevel anbefale at du tar en titt på Graph Paper Press sine løsninger. Hovedgrunnen til det er at gjengen med designere med Thad Allender i spissen lager noen utrolig flotte og enkle fotobloggdesigner  tilpasset de seneste versjonene av WordPress. Ikke bare er de enkle å jobbe med og er nydelige å se på, men det fins mange forskjellige tema, og det er relativt enkelt å få de til å se personlige ut, at det er din blogg og ikke en ferdigmal som du har stjålet annenstedsfra.

Hva er så grunnene til at du skal vurdere akkurat Graph Paper Press sine tema?

• Thad og gjengen har pr. i dag utviklet 20 tema, der noen er gratis, og noen koster rundt 300 kroner eller 49$. Dette er i utgangspunktet abbonnementsprisen for et kvartals medlemsskap i Graph Paper Press, men samtidig gir det deg fri tilgang til å bruke et hvilket som helst av temane i pakken, og tilpasse de som du vil. Du trenger ikke fortsette utover det første kvartalet, men kan likevel beholde det temaet du bestemmer deg for å bruke.
• De fleste temaene er tilpasset WordPress 3.0, den aller mest populære bloggplattformen, og utnytter alle valgmulighetene i denne installasjonen fullt ut.
• I tillegg er mange av temaene modulbaserte. Når du installerer et GPP-tema, lages det et eget valgpanel i WordPress sitt kontrollpanel som er veldig enkelt  bruke til å gjøre tilpasninger som du verken må være WordPress-ekspert eller programmerer for å forstå deg på. Gjennom valgpanelet velger du selv hvilke moduler eller deler av designet du ønsker å bruke i bloggen din. Forskjellige moduler kan være: Videomodul, Småbildeslider, blogginnleggs-slider, osv. og enkle valg gir deg mulighet til å endre farger, bakgrunner, header, antall kolonner, hvorvidt du skal ha sidemarg osv.
• Hvis du er ambisiøs med din fotografering, har Graph Paper Press en tett integrasjon med Photoshelter, som huser mange profesjonelle fotografer. Dette gir deg både et nettverk for å promotere bildene dine, og verktøy som med litt innsats gjør bloggen din ikke bare til en presentasjonskanal, men også en salgskanal med ferdig nettbutikk for salg av bildene dine i den valutaen du selv bestemmer.
• Flere av temaene har en norsk oversettelse. Hvem som har oversatt de? Det kan du jo lure på. Men norsk språkpakke som er enkel å sette inn gjør at du helt unngår bryet med å måtte flikke manuelt på wordpress-temaer du installerer, noe du ofte må selv om du installerer norsk versjon av WordPress 3.0.
• Support- og opplæringssystemet til Graph Paper Press er det beste jeg har vært borte i. Selv om det er enkelt å tilpasse temaene, hender det at du trenger hjelp. Da fins det videoinstruksjoner lett tilgjengelig så lenge du er medlem, og en rask e-post eller spørsmål på medlemsforumet gir deg svar på ting hjelpefiler og videoer ikke gir deg svar på.

På Graph Paper Press sine sider finner du en egen Showcase der brukere av temaene registerer seg. Her finner du en hel bøtte med fantastiske og spennende tilpasninger av de forskjellige designene. Ellers kan jeg vise til kjente fotografer som Gavin Gough, eller til flere av elevene mine som bruker temaet, for eksempel Kamilla Kvamme og Lise Refsnes. linjebloggen Gale og globale, eller min egen blogg This is African Photography. Er du interessert i å prøve ut Graph Paper Press, setter jeg pris på om du klikker på knappen under. Jeg har oversatt designet til norsk for GraphPaperPress, er selv veldig godt fornøyd etter å ha brukt temaet i et halvt år etter at jeg oversatte det til norsk. Og skulle du ha behov for litt hjelp med installasjonen, så er det bare å ta kontakt med meg hvis du sitter fast – noe jeg tviler på vil skje.

Sjekk det ut

Polen: Kjedelig og grått?

.... eller fargerikt og flott?

Nettopp tilbake fra Polen, og jeg legger merke til at folk ikke har de beste forestillinger om Polen som reisemål: Dra til Kraków og se konsentrasjonsleirene, og så har du gjort ditt med Polen. Resten er grå bygninger, grått landskap, kjedelige byer, ingen ting å finne på og feite pølser og den evinnelig frityriserte kjøttbiten. Menn med bart, humpete landeveier, mastodonte grå bygninger som kommer til å rase sammen i løpet av neste jordforskyvning, kommunismtiske døyvinger og uinteressantheter på rekke og rad. Ja, Aftenposten og

TripAdvisor fyrer på, og forteller oss at byene Gdansk, Warsawa og Kraków er tre av de mest uinteressante byene i verden. Med andre ord, sky Polen. Dessuten må det jo være en grunn til at Norwegian dumper prisene til Gdansk, Warsawa og Kraków og gjør disse byene til tre av de rimeligste reisemålene for nær sagt hvem som helst som har mulighet til å fly ut fra Oslo, Stavanger, Bergen eller Trondheim.

Ikke hør på de! Ikke hør på dine egne fordommer heller. Polen er noe av disse tingene: Men hvem har sagt at menn med bart ikke har skjarm, eller at grå er en stygg “farge”, eller at kommunismen drev ragnarokk med alt som kan kalles vakkert i denne verden? Ikke jeg ihvertfall. Dessuten, Polen er faktisk mer enn dette. Hva alt dette “mer” er, kan du lese om på Alt om reiser.

Men altså: Noen ting å ta i betraktning når du plutselig våkner en morgen og finner ut at Polken kanskje var et interessant reisemål likevel av flere grunner enn konsentrasjonsleirene? Her er en liste over plusser og minuser som kan være vel verd en betraktning:

- Ikke dra i juli. Vi kom til Gdansk i trettifire graders varme og trodde etter en dag og en lang våt norsk sommer at vi hadde kommet til par(ad)is. Men det var bare for å erte oss. Som denne grafen frekt stjålet fra BBC viser, er det tilnærmet tropisk regntidforhold i Warsawa i juli. Grafen for Gdansk og Kraków ser ikke veldig annerledes ut. Nei, dra til Polen i mai, juni, august eller september. Da er temperaturene behagelig, og landet grønt og fint.

- Ikke dra på bilferie mellom Gdansk, Warsawa og Kraków uten at du vet hva du gjør. Ihvertfall ikke i polsk ferietid. Det er flere grunner til det. Polen har en dødsrate på 5000 mennesker pr 40 millioner i året. Vi så flere ulykker på veiene, og enda flere årsaker til disse ulykkene både i bakketopper og smale veier. I tillegg har det skjedd en økonomisk vekst i Polen som gjør at de som har råd til biler, har biler. Desverre har ikke veinettet fulgt utviklingen. Humpetihump. Vi møtte den lengste køen vi noen gang har opplevd mellom Gdansk og Hel på Hel-halvøya. Vi sluttet å telle ved 2000 biler på de 58 kilometrene mellom Reda og Hel, alle skulle hjem samtidig med værskitet fra sol til regn. Det samme opplevde vi mellom Gdansk og Elblag, og Kraków er pr. definisjon en bilkø. Veiene er veldig fine og veldig tredjerangs. Avhengig av hvor du kjører. Enkelte steder tenkte jeg mer på tidligere asfaltveier i Zambia enn europeiske hovedveier, andre ganger var det rett så lekkert.

-/+ Folk over 30 kan ikke engelsk, kanskje litt tysk, men mest russisk. Skal du spørre folk om noe, plukk deg ut en ungdom, helst ei jente, de er mest imøtekommende og snakker engelsk bedre enn språklæreren min på videregående – og hun var god!

+ Polen er flotte byer med rik historie. De gamle miastroene i Gdansk, Warsawa og Kraków er vakre, og menneskene du møter der er hyggelige. Historien er godt dokumentert, og det mangler verken på guidede turer eller hefter og bøker som gir deg grundig innføring i en meget fascinerende historie. Jeg kan også anbefale at du leser boken Poland av James Michener før/under/etter reisen, i tillegg til det du kan komme over av Isaac Bashevis Singer.

+ Polske landskap er varierte og vakre. Hvertfall langs Østersjøkysten, mellom Elblag og Warsawa, og i regionen mellom Chestokova og Kraków. Som regel er det sånne ting du ikke vet, men har du lyst til å drive ekstremsport light, som sykkelturer eller små turer på Wisla, elven som går gjennom hele Polen fra sør for Kraków og ut i Østersjøen i Gdansk, så lar det seg gjøre uten at du har gått på ei adventurelinje på en norsk folkehøgskole. De seks milene mellom Chestokowa og Kraków går over et vakkert og nydelig fjellområde (les norsk ås) med flotte sykkelløyper og mange overnattingsmuligheter. En tur som anbefales på det sterkeste av “Reisen går til Polen”.

+ Og skal man først drømme, hvorfor ikke begynne å drømme om å padle hele Wisla fra Kraków til Gdansk? Om det er praktisk mulig har denne skribenten ingen erfaring med, men muligheter, muligheter!

Som sagt: Bare glem at Polen er grått og kjedelig. Bare du unngår regntiden i juli og bilkøene når som helst kan dette vise seg å være en drøm og ikke det marerittet bortskjemte norske globetråkkere forestiller seg. Og man skal ikke forakte at landet har en historie vi har masse å lære av.

Dobrą Jazdę (tror jeg det heter)

Still, we do travel, and a holiday time no matter how long, is a time for snapshots and segmenting the memories of our happy days. So I return from Poland, visiting Gdansk, Warsaw and Krakow, three of the most uninteresting cities in the world, according to an article in Aftenposten pointing to a Tripadvisor press release.

So what gives one week of photography in the most uninteresting spot in Europe, taking pictures that according to Morten Krogvold best be avoided? I’ll conclude before you get to answer yourself: Krogovld is right, as long as decency and respect is your banner, and as long as you bring along your eye for light, TripAdvisor and Aftenposten are wrong. Poland has a history of greyness, of communism, wartorn landscapes, industrial buildings and institutions. But who are to say that there’s no beauty there, no enjoyment, relaxation or broadening of minds, all the things that make a good journey worth the investment. After all it is you and not the place itself that decides if it is interesting or not. Here’s my little photo essay from the least interesting cities in Europe.

Birkenau Love Story

Birkenau being the symbol of the worst kind of inhumanity, the industrial genocide. But in the middle of terrible memories, other stories are there to tell. Like this Birkenau Love Story? These tracks carried thousands of people to their death. This time the tracks witness a little story of love.

Vel tilbake fra en liten uke i Polen. Et langt mer spennende land å reise i enn det vi gjerne tenker oss. En rask gjennomgang av bildene, og dette er det som traff meg mest. To mennesker på to linjer som møtes. En liten kjærlighetshistorie. Men historien blir litt annerledes når du får vite at det er disse sporene som fraktet tusenvis av mennesker til dødskamrene i Auswitsz og Birkenau.

The solitary spud stood in it’s corner looking up towards the house on the hill.