Under African Skies

Turen går til Afrika igjen.

Denne gangen til Zambia, Botswana og Sør-Afrika. Det kan virke mer imponerende enn det faktisk er. Du rekker ikke over mye på fjorten dager. Selve reisen stjeler fire dager. Opp, ned, ned, opp, fram og tilbake. Skal du til et annet kontinent, så krever det både reiser, overganger og tilpasninger. I praksis betyr det at det bare blir smakebiter, og Sør-Afrika blir bare en bro-overgang, selv om vi får tid til å besøke både Soweto og Apartheid-museet i Johannesburg på de to nettene vi skal bo i Egoli/joburg/Jozi/Johannesburg. Kjært barn har mange navn. Vi kommer stort sett til å oppholde oss i Livingstone og sovne til lyden av Musi-O-Tunya, med overnattingsturer til Makomba i Southern Province og Chobe Nasjonalpark i Botswana. Det høres bra ut, men det er ikke så mye man rekker.

Siden sist har det skjedd en del i Afrika.

• Valget i Kenya i desember skapte en kristesituasjon landet ikke har vært vitne til siden frigjøringen. Den er stort sett løst nå, og ting går igjen nokså normalt.
• Zimbabwe har gjennomført valg, med samme resultat som Kenya. Mugabe tapte valget men tilkjempet seg makten. Men det har vært stille omkring menneskerettighetsbrudd i landet. Man har enda ikke funnet en løsning på maktfordelingen mellom sittende Mugabe og valgets egentlige vinner, tiltredende statsminister Morgan Swangirai. Siste nytt fra landet med en innflasjon som måles med 19 nuller er at man seriøst diskuterer muligheten for å dele landet i to regioner: Masjona og Matabele etter landets to store stammer.
• Sør-Afrika har sparket sin sittende president. Dvs. partiet hans sparket Thabo Mbeki, og ingen er i stand til å huske navnet på interimpresidenten. Mange beskylder ANC for å misbruke sin posisjon. Mange av de som satt i Mbekis regjering har brutt med ANC og startet sitt eget politiske parti. I mellomtiden posisjonerer Jakob Zuma seg for å verta makten i landet ved neste valg. Mange sier: Søren også, selv i Sør-Afrika. Andre ser dette som et sunnhetstegn for et demokrati der ANC hadde tilrevet seg en unødvendig stor plass.
• På veien ned flyr vi over Kongo. Verden har oppdaget at vår tids største tragedie utspiller seg i dette ressursrike landet akkurat nå. Ingen steder i verden blir flere mennesker skadet, voldtatt og drept enn i de vakre områdene rundt Kivu-sjøen på grensen mot Rwanda, Burundi og Uganda. Man hevder at det er bølgene etter folkemordet i Rwanda som fremdeles slår innover regionen, og at de nå ikke kan holdes igjen.”Verden har oppdaget..” Denne konflikten har pågått siden 1994, og er et resultat av flere faktorer: Kampen om naturrressurser, etterdønningene etter konflikten mellom tutsier og hutuer, samt de nesten umulige forsøkene på å reise seg etter Mobutus vanstyre i et av verdens minst framkommelige land.
• I Darfur, Tchad og SAR er tingene slik de har vært i noen år. Det samme gjelder i Somalia. Ingen tegn til forbedringer.

To bøker om et par av de største tragediene benytter begge betegnelsen “Devil” i tittelen. Romeo Dallaires Shake Hands with the Devil er en beskrivelse av folkemordet i Rwanda. Brian Steidle skriver fra Darfur boken The Devil came on Horseback. Har djevelen slått seg ned i Afrika?Skal man følge tradisjonene fra vestlig misjonsvirksomhet, og ta dagens nyhetsbilde alvorlig, så kan det virke sånn.

Men sannheten er kanskje en helt annen? Det går mye bedre i Afrika. 18 land har innført demokrati de siste ti årene, det foregår en økonomisk vekst (eller har gjort) i en del afrikanske land som bare det fins maken til i Kina. Det fins mennesker som ser på Afrika som den verdensdelen med størst vekstpotensiale. Som en skribent sa det: Det fins 900 millioner potensielle forbrukere på det afrikanske kontinentet.

Nød lærer naken kvinne å spinne. Initiativ og innovativitet flommer over bak mediabildet. Gjennomsiktighet og moderne teknologi er med på å bidra til politiske institusjoner i Afrika ikke lenger tørr gjøre som de vil – i fare for å miste ansikt og posisjon. Se hva som skjedde med Kibaki og Odinga i Kenya. Mugabe i Zimbabwe…

De som rammers minst av den globale finanskrisen er de som ikke er en del av den. Flesteparten av disse bor i Afrika…

Ingen steder i verden vokser turismen mer enn i Afrika. Mosambik. Angola, Kenya, Zambia er eldoradoer for mennesker som vil se verden på nytt.

Og så videre.

Turen går til Afrika igjen. Det meste er sikkert likt det som var i fjor. Men som de afrikanske vindene blåser gode nyheter mot oss. Det er bare å lytte på de rette stedene:

White African • African Loft • My Heart’s in Accra • AfriGadget

Jeg drar nå hvertfall, og satser på å fortelle om det jeg ser.

View Larger Map

Dette innlegget ble lagt ut søndag 16. november 2008 klokka 14:34. Det er arkivert under Generelt med stikkordene Blogger om Afrika, Botswana, Framtidstro, Hjem, Sør-Afrika, Zambia. Du kan følge med på svar på dette innlegget gjennom RSS 2.0-strømmen.