Jeg ble født blant levende mennesker. Jeg er et menneske. Jeg har elsket. Jeg er blitt elsket.

Hun har forblitt navnløs, men hennes handling og ord gir henne heltestatus i mitt heltepanteon.

Jeg er blitt så sær på mine gamle dager så det er lettere å hente fram de jeg ikke ønsker å ha som forbilde og vise til hva som gjør at de ikke kvalifiserer

Helten min er han eller hun som har forstått at alle mennesker er like mye verdt, ingen over og ingen under. Helten min har greid å integrere kjærligheten i alle deler av livets fasetter.

Men vi kan jo finne pÃ¥ noe gøy mens vi venter pÃ¥ det. Ellers er jeg fortsatt en ungmøy! …ihvertfall inni hodet mitt

Geir: Jonas Gahr Støre er litt for lang og hengslete til Ã¥ bli helt tror jeg …og sÃ¥ mangler han humoren til Leif Juster.

Det har forsvunnet spesielt mange de siste par årene, selvsagt har det med alderen å gjøre at jeg oppfatter det slik. Men fokuset har endret seg, postmodernismen, fragmenteringen og individualismen gjør det vanskelig å samle seg om noen mennesker verd å se opp til.

Kanskje Jonas Gahr Støre eller Jan Egeland? Eller kanskje det er som du sier, at alderen tar fra meg evnen til å se de nye heltene?

Skjønt Aril Edvardsen kom aldri inn på heltelista mi Til det syns jeg det han drev med var for sært, for de spesielt intereserte.