21. jun 2008
Et besøk hos veterinæren forleden ga en STOR overraskelse.
Den dachsen som har bodd sammen med meg det siste halvannet året og som jeg har trodd var en passelig bittegranne stor dachs, viste seg å ikke være det. Han er et SVÆRT eksemplar av rasen.
15. jun 2008
Nok en dag på blodsportrening. Kanskje ikke så ekstremt vellyket sporing i dag, men mange spennende lukter å snuse opp. Og best av alt: vilter leik med søster Maja både før og etter treninga.
Maja og hennes “mamma” og “pappa” plukka oss opp på jernbanestasjonen sent på formiddagen i dag. Jeg har ikke truffet henne før, så det var jo spennende å treffe ei ny lita snelle. Også så glad hun ble da hun så meg. Det tok nokså nøyaktig 4 sekunder før vi var i vilter leik på stasjonen. Veldig moro!
10. jun 2008
Som tidligere blogginnlegg tydelig har vist er Daxán en dyktig sporhund. En sjelden gang kommer han virkelig på sporet av noe stort.
Denne gangen var det Ålgårdbanen han fant. Et gammelt nedlagt jernbanespor i Rogaland. SPoret går fra Ganddal utenfor Sandnes til Ålgård i Gjesdal kommune.
8. jun 2008
Et svart og brunt sengesett danner den perfekte kamuflasje for en black & tan dachs.
Godt sammenrullet i dyna om morgenen kan han slik forbli nesten uoppdaget.
6. jun 2008
En dachs på tur er en lykkelig dachs. Og medfører turen fri utfoldelse, desto bedre. Men enkelte ting er uansett ikke verd å gå glipp av. Springe videre kan man jo gjøre etterpå.
Og Daxán har lært seg hva som kommer når Daxepappa lager en kjapp plystrelyd med tennene: godbit.
5. jun 2008
De siste månedene hgar Daxán prøvd seg som jakthund. På lissom. Han har snust seg fram etter blodspor i skogen.
Blodsporene er juksa på plass av Daxepappa eller noen andre. Men det vet ikke Daxán. Eller, det tror jo vi mennesker at Daxán ikke vet. Men sannsynligvis kjenner han sporene etter disse sporleggerne nesten like godt som han kjenner blodsporene
4. jun 2008
Dagens knips er et av de såreste bildene jeg har. Og et av de jeg er gladest i. Et siste portrett av en god venn
For snart 2 år siden måtte min andre dachs, Dax André takke for seg. Vår siste rusletur opp til Veden, samme sted som forrige bilde av Daxán ble tatt, kommer neppe til å bli glemt.
2. jun 2008
Skal prøve meg på en ny serie her på Daxiania en stund framover. Små glimt fra livet med mine dachser i form av bilde og noen tanker. Først ut er et lite innblikk i en hverdagsaktivitet: den gode lange turen like etter at Daxán rundslikker meg ved hjemkomst etter dagens dont på jobb.
Et lite kvarters rusletur opp bakken bak huset ligger Veden, et friområde som uoffisielt har blitt frisleppområde for områdets hunder.
1. jun 2008
Hva er vel bedre enn å komme hjem etter en lang og guffen dag på jobb, låse opp døra og bli overfalt av en aldeles overlykkelig liten meter av en dachs? En tass som har vært hjemme alene en hel dag, trolig sovet det meste av den, men som likevel viser alle tegn på å ha savnet mitt nærvær. Dette er en av hundegledene flest kjenner til, enten de har hund eller ei. Men det finns mange flere.
5. mai 2008
Forrige tirsdag, i plaskende klisseklassevær, slepte Daxepappa meg ut. Han sa at jeg skulle få prøve noe morsomt. Blodsportrening.
 |
| Dette er en blogg om dachsene i mitt liv, Dax (GammelDax), Dax André og Daxán |
